Da noen naboer i Los Angeles først fant Castiel, trodde de at han bare var en helt vanlig, hjemløs hund. Han var veldig mager, full av lus, og manglet store deler av pelsen sin. De ringte derfor til den lokale dyrebeskyttelsen med en gang.
Det de ikke visste, men snart skulle på greie på, var at Castiel ikke var en hvilken som helt hund. Han var faktisk en blanding av hund og ulv. Det innebar spesielle restriksjoner, som gjorde at dyrebeskyttelsen ikke kunne ta imot Castiel – som på det tidspunktet ble kalt «New Boy».
Ulvehunder er ofte vanskelige å ta hånd om, da de kan være veldig uforutsigbare. I Castiels tilfelle var avliving det eneste alternativet – ifølge dyrebeskyttelsen.
Men heldigvis fikk organisasjonen WOLF Sanctuary høre om det. De hørte fra seg, og sa at de ville ta vare på den hjemløse ulvehunden.
Da Castiel ble funnet, vandret han alene rundt i et nabolag i Los Angeles. Han hadde et bånd rundt halsen, så alle beboerne i området trodde han hadde en eier. Men den spesielle atferden og den magre kroppen hans fikk dem til å kontakte hjelp.
Det var ingen egnede steder for dyret i California, så det var bare ett alternativ: avliving.
Men da WOLF Sanctuary hørte av seg, tok de han med seg til Colorado.
Da Castiel kom dit var han så redd at han ikke en gang turte å se opp. Han satt i et hjørne, stirret i bakken, og nektet å røre seg.
Organisasjonens frivillige hjelpere gjorde alt de kunne, men Castiel viste ingen tegn på at han ville ha noe som helst med menneskene å gjøre.
Til slutt klarte de imidlertid å få ham i et badekar, slik at han kunne få seg en grundig vask.
Sakte men sikkert begynte ulvehunden å senke skuldrene. Navnet Castiel fikk han etter en loddtrekning hos organisasjonen.
Navnet er en referanse til tv-serien «Supernatural», hvor Castiel er en engel som gjenoppstår.
Pelsen begynte sakte men sikkert å vokse tilbake, og infeksjonene forsvant. Han begynte også å gå opp i vekt.
I dag er han nesten ikke til å kjenne igjen!
Siden Castiel hadde vært ensom og alene, var han veldig sjenert i begynnelsen. Han visste ikke hvordan han skulle oppføre seg rundt andre dyr og mennesker.
Han holdt seg mest for seg selv, og nøt den rolige naturen.
Personalet på WOLF Sancutary så imidlertid at han gjorde fremskritt hele tiden. Han ble mer og mer sosial for hver dag.
Etter å ha introdusert ham for flere tisper, spleiset de Castiel sammen med Tenali – en annen ulvehund.
Den år gamle tispen var kjent for å være både snill og energisk. Hun var også veldig nysgjerrig på Castiel.
Castiel og Tenali begynte å tilbringe mer og mer tid sammen.
«Etter et par dager skjønte Castiel at hun ikke vill skade ham.» forteller Michelle Proulx, direktør for WOLF Sanctuary.
Akkurat som for oss mennesker, tok det litt tid – og den rette personen – før Castiel kunne åpne hjertet sitt og føle tillit igjen. Forholdet med Tenali hjalp ham å komme seg over den traumatiske fortiden.
Forholdet deres vokser seg sterkere for hver dag, og Castiel virker friskere og lykkeligere enn noensinne. Snakk om solskinnshistorie!
