De første syv månedene av livet til den lille valpen Ivor var mildt sagt forvirrende. Den stakkars hunden ble flyttet fra dyrehjem til dyrehjem, og var innom 5 forskjellige eiere – men ingen ville ha ham.
«Det er noe galt med ham!» hevdet alle eierne.
Alle som hadde hatt Ivor sa at han var høylytt og ulydig. Men da en veterinær tok en nærmere titt på ham, oppdaget han årsaken.
Det var etter at den femte familien leverte han tilbake at de ansatte hos dyrevernsorganisasjonen RSPCA begynte å fatte mistanke. Og etter at veterinæren hadde tatt en hørselstest av Ivor, ble problemet klart: han var døv.
Ingen av eierne som hadde hatt han visste at han var døv, men de ansatte ved RSPCA begynte umiddelbart å kommunisere med Ivor ved hjelp av tegnspråk – og det tok ikke lang tid før han lærte.
Kort tid etter ble han registrert for adopsjon. Da møtte han Ellie Bromilow, som umiddelbart forelsket seg i den søte valpen. Og det tok ikke lang tid før hun fikk overbevist familien om at de måtte adoptere ham.
RSPCA hadde allerede lært Ivor mange kommandoer, men Ellie ville tøye grensene litt. Hun ville hjelpe Ivor å oppleve alt han hadde gått glipp av hos de andre eierne.
«Han hadde allerede lært seg ‘sitt’ og ‘kom’ av RSPCA, men nå kan han også ‘ligg’ og ‘bli’, og nå holder han på å lære seg å rulle rundt.» forteller Ellie.
Det viste seg at Ivor var en veldig smart hund – han måtte bare lære ting på sin egen måte. Men på grunn av at han er døv, er de andre sansene til Ivor langt sterkere enn hos vanlige hunder.
«Mens andre hunder kanskje går glipp av små ting, er øynene mine trent til å observere alt. Selv når jeg sover, ser jeg. Jeg kjenner alle vibrasjonene i dører og gulv, og jeg kan snuse meg frem til en godbit fra flere kilometers avstand.» står det på Ivors egne Facebook-side.
En annen ting Ivor er flink til, er å sove. Han elsker å krype opp i sengen med Ellie, for å slappe av etter en lang dag.
Når han ikke sover eller går tur med Ellie, liker Ivor å kommunisere med folk – noe han ikke fikk muligheten til å gjøre i de forrige hjemmene. Han følger med på alt, og vet når folk prøver å fortelle ham noe.
«Å ha en døv hund er akkurat det samme som å ha en hund som hører. Vi snakker fortsatt med ham , med ord og kroppsspråk, selv om han ikke hører et eneste ord.» forteller Ellie.
Det kan riktignok være mer utfordrende å ha en døv hund, men Ellie ser ut til å ha god kontroll.
Vi ønsker denne nydelige valpen lykke til videre.
