Alle dyr fortjener å leve et liv fylt med lek, kjærlighet og trygghet. Men dessverre får ikke alle et så godt liv.
Hunden Sophie ble etterlatt, sulten og alene i et skittent bur. Den stakkars hunden var i ferd med å dø når det lokale politiet mottok et tips om buret.
Politibetjenten Ewa Wagner dro til stedet og ble møtt av et forferdelig syn: Hunden lå livløs i buret, midt oppi sitt eget spy.
«Vi så at hun var i live, men det var bare såvidt. Vi fraktet henne umiddelbart til Austin Animal Center. Kroppstemperaturen hennes var så lav at termometeret ikke engang viste noe, og hun rørte seg ikke i det hele tatt. Vi trodde ikke hun skulle overleve.» forteller Wagner.
Veterinærene anslå at hunden var rundt ett år gammel – og hun veide bare 4 kilo.
Veterinæren Elisabeth Mancera var en av de som tok i mot Sophie når hun ankom.
«De ga meg en kropp som nesten var helt livløs, og jeg la henne på bordet. Hun var dekket av spy og var veldig kald og våt. Jeg snakket med henne hele tiden, selv om hun ikke reagerte. Hun bare så opp på meg med bønnfallende øyne. Jeg forsikret henne om at alt skulle gå bra.» forteller hun.
Veterinærene jobbet i flere timer for å redde Sophie. De badet henne i varmt vann og brukte en hårføner for å øke kroppstemperaturen hennes.
Elisabeth fortsatte å snakke med Sophie gjennom hele prosessen for å forsikre henne om at alt ville bli bra.
Det var også Elisabeth som valgte navnet Sophie, og da hun sa navnet til henne for første gang, skjedde det noe. Sophie løftet på hodet og så Elisabeth rett inn i øynene. Fra det øyeblikket av skjønte den lille hunden at hun var i trygge hender.
Elisabeth tok henne med seg hjem og var Sophies fostermamma i noen uker.
Ukene gikk og Sophies helse ble bedre og bedre. Hun begynte å spise mer, og veide snart 11 kilo – nesten 3 ganger så mye som da hun ble funnet.
Elisabeth visste at Sophie snart skulle adopteres bort, men hun klarte ikke å gi slipp på den nydelige hunden. Så seks uker etter at Sophie ble reddet, adopterte Elisabeth og familien henne.
«Den dagen vi reddet Sophie, lovet jeg meg selv at ingen skulle få gjøre henne noe vondt igjen. Nå får jeg tilbringe hver dag sammen med henne, og sørge for at det ikke skjer. Hun kommer aldri til å gå sulten eller kald igjen. Det kan jeg love!» sier Elisabeth.
Det er ufattelig at noen bare forlot et så vakkert dyr alene for å dø, men heldigvis finnes det gode mennesker som Elisabeth. Takket være henne kan Sophie leve trygt og godt resten av livet.
