Mager, nesten skallet og helt alene stod «ulven» i ved siden av veien i flere måneder. Huden hans var nesten helt avskrapet og halen hans var helt ødelagt.
Dyret hadde sannsynligvis ikke spist på flere uker, og klarte knapt å gå.
Ingen visste noe om det fremmede dyret, bortsett fra at han hadde haltet rundt gården Madera Raches i California.
Hunden ble etterhvert kjent som «varulven», rett og slett fordi folk ikke klarte å se hva slags dyr det var. De var for redde til å komme nært nok til å se hva det var.
Men i slutten av mars publiserte en kvinne et innlegg på Facebook, hvor hun ba om hjelp. Så bestemte hun seg for å vente i nærheten, til noen dukket opp. Kort tid etterpå dyrevennen Megan Bowe.
«Jeg begynte nesten å gråte da jeg så hvor forferdelig han hadde det». forteller Megan, som er grunnleggeren av organisasjonen Bowe’s Adoptable Rescued Pup.
«Han sang virkelig på det siste verset. Han var deprimert og klarte knapt å stå oppreist.»
Megan så umiddelbart hva «varulven» var: en forsømt schæferblanding. Hun ga ham navnet King, og tok ham med til en veterinær.
King så ut til å være lettet over å endelig få hjelp, så han fulgte etter Megan med stor glede.
Veterinæren avdekket en rekke sykdommer og skader. Det mest alvorlige var skabb, et brukket bekkenben og den ødelagte halen hans.
Selv om han så mye eldre ut, var King bare 1 år gammel.
Veterinæren mistenkte at han hadde blitt påkjørt, og at det var derfor bekkenet og halen hans var brukket.
«Det må ha skjedd for noen måneder siden, fordi når jeg hentet han, hadde det allerede begynt å grodd feilaktig. Og med et så skadet bekken kunne han ikke gå mye på egen hånd, og han kunne dermed ikke lete etter mat. Derfor var han også ekstremt underernært og dehydrert.» forteller Megan.
Men siden King også hadde smittsomme sykdommer, måtte Megan plasser han i et karantene-lignende område ute i garasjen sin, slik at han kunne leke seg uten å smitte andre dyr som hun også tok hånd om.
Hun begynte å mate King litt og litt, og etterhvert begynte han å gå opp i vekt og bli sterkere.
King trengte all styrken han kunne få før halen og bekkenet skulle opereres. Men selv om han fortsatt var syk og svak, var det ingen tvil om at han var takknemlig for hjelpen.
«Han er virkelig en kjærlig hund.» sier Megan.
Hvis hun legger seg ned, legger han hodet sitt ved siden av, og lener det mot Megan – som om han vil gi henne en klem.
«Han har vært veldig rolig og avslappet gjennom alt dette.» forteller hun.
Etter omtrent en måned med pleie døgnet rundt, mat, drikke og medisin, begynte Kings tilstand å bli bedre. Skabben forsvant, og han begynte å få styrken tilbake.
For noen uker siden var han endelig i god nok form til å operere bekkenet og halen.
Og begge operasjonene ble vellykket!
Nå går King tur hver dag for å styrke beina, på ordre fra veterinæren.
Snart skal King tilbake til veterinæren for å følge opp skadene, og for å få stingene fjernet.
Det er fortsatt en lang vei å gå for King, men fremtiden ser lysere ut. Forskjellen på King i dag i forhold til da han fikk kallenavnet «Varulven», er enorm!
Ifølge Megan kommer King til å være helt helbredet om noen måneder. Da skal han også adopteres.
Men inntil videre nyter han livet hjemme hos Megan.
«Han er lykkeligere nå enn noensinne.» sier Megan.
Hun kan ikke forstå at noen hadde forlatt ham i veikanten, alene, syk og sulten.
«Det er vanskelig å forstå hvorfor alle bare har gått og kjørt rett forbi ham, uten å stoppe. Ingen ville ta ham med seg hjem, og ingen ville hjelpe – fordi han så litt merkelig ut. Men alt som skulle til var at en person gjorde noe.»
Heldigvis endte det godt for hunden. Men historien viser at et lite skritt kan være alt som skiller en modig og en feig person. Megan var modig nok til å nærme seg, noe King er svært takknemlig for.
