Hvis du noen gang har hatt et vennskap til en hund, vet du at det ikke finnes mer lojale følgesvenner. Noen ganger knytter man et så sterkt bånd at det varer livet ut – og lenge etter.
De besøkende på en kirkegård i Villa Carlos Paz i Argentina har en historie å fortelle.
I 2005 kjøpte Miguel Guzman en schæferhund til sin 13 år gamle sønn Damien, som døpte hunden Capitan.
Capitan likte Damien, men han elsket Miguel – og fulte etter ham uansett hvor han gikk.
Men ett år senere skjedde det tragiske: Miguel døde.
Capitan løp sin vei, og var umulig å stoppe. Selv om Miguels enke, Veronica Guzman, var engstelig for at hunden hadde forsvunnet, hadde hun ikke krefter til å dra ut å lete etter ham midt i all sorgen.
Men da familien skulle besøke Miguels grav en dag, fant de til sin store overraskelse Capitan på kirkegården.
Hunden kom løpende mot dem, bjeffende. Det var et trist syn. Ingen skjønte hvordan han hadde funnet eierens grav – ingen av dem hadde tatt ham med dit før.
Den dagen ble Capitan med familien hjem. Men samme kveld løp han tilbake til kirkegården.
Og der ble han værende. Capitan begynte å bo på kirkegården. På dagtid gikk han rundt og utforsket området, men han gikk alltid tilbake til eierens grav.
Damien fortsatte å prøve å ta med hunden hjem, men Capitan nektet. De andre besøkende på kirkegården begynte å bli vant til synet av den trofaste hunden, som alltid satt ved eierens grav.
De ansatte på kirkegården tok godt vare på Capitan. De ga ham mat og sørget for at han hadde alt han trengte.
Men en morgen lå Capitan veldig stille ved Miguels grav. Den gamle schæferen hadde sovnet stille og rolig inn, rett ved siden av sin elskede eiers grav.
Nå vil de ansatte på kirkegården jobbe for å lage et minnesmerke, for å hedre den trofaste hunden.
For en rørende historie.
