De aller fleste mennesker har sine fordommer. Greg Heynens hadde fordommer mot Zack, konas hund – en blanding av pitbull og labrador. En hund Greg så på som en kamphund.
I dag forteller han denne historien:
«Min kone og jeg hadde hver vår hund før vi møttes. Hun hadde en pitbull-labrador-blading som heter Zack – og han hater meg. Når datteren vår ble født, sa jeg til henne at hvis Zack så mye som rører et hår på hodet til datteren vår, skal han bort.
Når vi kom hjem med vår nyfødte datter for første gang, satt hun i en bilstol. Begge hundene snuste og slikket litt på henne, og logret vilt med halene. Jeg måtte trekke Zack unna henne fordi han ikke ville slutte å hilse på henne. Zack utpekte umiddelbart seg selv som vår datters beskytter, og da vi la henne på et teppe på gulvet, hadde han alltid en labb på teppet og passet på.
Zack elsket datteren vår av hele sitt hjerte fra første stund. Og når hun ble eldre, sov de til og med i samme seng. Og på en eller annen måte skjønte han når det var på tide å legge seg. Han stilte seg alltid ved trappen og ventet på datteren vår når det var leggetid.
Men da Zack ble forgiftet av noen barn i nabolaget, var det den verste dagen i livene våre. Da jeg og min kone så på at datteren vår tok farvel med Zack, begynte vi å gråte. Og når datteren vår skulle legge seg den samme kvelden, var det et lite øyeblikk hvor vi alle tre ventet på Zack – før vi innså at han ikke var der for å følge datteren vår til sengs lenger. Etter 5 år.
Men da reiste Sam, den andre hunden vår, seg. Han gikk bort til trappen, satte seg ned, og så opp på datteren vår. De gikk opp trappen sammen, og sovnet sammen i sengen. Det gjorde de hver kveld over de neste 6 årene. Helt til Sam også gikk bort.»
