En hund er helt avhengig av kjærlighet og omsorg fra mennesker. Derfor er det utrolig viktig at vi tar ansvar for, og tar vare på disse vakre dyrene. Denne historien er et godt eksempel på hvor mye en persons godhet kan bety for en hund.
Før stormen Irma rammet Florida, begynte folk å forberede husene og hagene sine på den kommende stormen. Selv de som ikke var i faresonen, visste at de måtte fjerne løse gjenstander fra hagen, sikre vinduene sine og forberede seg på mye regn og oversvømmelse.
En var i full gang med å forberede hagen sin da hun oppdaget en hvit hund på den andre siden av gaten. Hun ropte til hunden, som raskt kom løpende bort til henne og opp på trappen.
Kvinnen fortalte historien på nettstedet Imgur, hvor tusenvis av lesere har blitt rørt til tårer. Hun skrev:
«Hun lot meg klappe henne, men så litt nervøs ut hver gang hun hørte en høy lyd eller hvis jeg bevegde meg for brått.»
Kvinnen hentet en skål med hundemat og litt vann til hunden, som hun slukte med stor iver. Hver gang kvinnen gikk inn for å hente mer, satt hunden tålmodig og ventet.
«Hun fikk veldig lyst til å kose etter at hun fikk matt, og la labben sin på armen min og trakk den til seg hver gang jeg sluttet å klappe henne.»
Da kvinnen tok med seg hunden inn i huset, oppdaget hun at hun hadde noen skader – og det virket som om hunden hadde vært i kontakt med tjære.
Hunden var veldig reservert, og det tok kvinnen flere timer med klipping og vasking før hun var i god stand igjen. Etter et besøk hos veterinæren var hun nesten helt bra igjen. Det viste seg at hunden bare var et knapt år gammel.
Kvinnen publiserte et bilde av hunden på sosiale medier, i håp om å finne eieren. Det viste seg at hunden hadde blitt omplassert flere ganger, og gang på gang blitt overlatt til nye eiere.
Derfor bestemte kvinnen seg for å beholde hunden, og døpte henne Amy.
Amys vakre pels vokste ut igjen, og hun gikk fort opp i vekt. Nå har hun lært seg en rekke forskjellige triks, og nyter livet med den nye familien sin.
I innlegget på Imgur skriver kvinnen videre:
«På sin første løpetur i bakgården var hun så spent at hun løp i sirkler rundt skjulet. Så løp hun tilbake til meg for å se at jeg fortsatt var der. Hun plukket opp noen pinner hun fant, og ville at jeg skulle ta dem med inn i huset.»
For en vakker solskinnshistorie!