Joey Maxwell bor sammen med sin kone og golden retrieveren deres, Maverick, i Florida. Paret adopterte hunden fra den lokale dyrebeskyttelsen for åtte år siden.
Når du ser hvordan Maverick ser ut i dag, vil du aldri tro hvor dårlig forfatning han var i da han ble funnet i en skog – men Joey husker det veldig godt:
«Da vi fikk ham var han nesten bare skinn og bein, men for oss var han perfekt. Han fikk umiddelbart en plass i hjertene våre, og vi visste at vi hadde funnet den riktige hunden. Siden har han vært hos oss.»
Etter at Maverick ble adoptert, levde han et godt liv med den nye familien sin. Men da han var 6 år gammel, ble han diagnostisert med kreft. Joey ble knust. Men istedet for å gi opp på den trofaste vennen sin, betalte han for cellegift- og strålebehandling. Behandlingen så ut til å gå bra, og Maverick ble friskere og sterkere enn tidligere.
Men en morgen skjedde det Joey og hans kone lenge hadde fryktet: midt på natten våknet de av at Maverick lå i sengen sin og skrek høyt.
«Han klarte ikke å gå. Han bare lå der, såvidt i stand til å løfte hodet sitt.» sier Joey.
«Han skalv, og ville ikke spise eller drikke.»
De tok han med til veterinæren, og nyhetene de fikk der var ikke gode. Sykdommen var tilbake, denne gangen verre enn sist. Veterinæren kunne ikke gjøre annet enn å sende ham hjem, slik at han kunne tilbringe den siste tiden sin med familien i hjemmet sitt.
Joey kunne knapt tro det – men så bestemte han seg for å gjøre noe for den stakkars hunden sin.
Maverick elsket å gå tur, og det skulle Joey sørget for at han fikk fortsette med – om det så betydde at han måtte ligge på en tralle.
Folk i nabolaget ble fort vant til å se den vennlige golden retrieveren på trallen. Alle ville stoppe og hilse på den fine hunden, og klappe ham.
Joeys hjerte var knust, men samtidig satte han stor pris på den siste tiden sammen med Maverick.
Joey frykter at hver tur han går med Maverick kan være den siste. Men så skjedde det noe utrolig.
«Det skjedde nesten over natten. Plutselig begynte han å bli bedre for hver dag, og til slutt ble trallen bare et hjelpemiddel for han når han ble for sliten.»
De daglige turene så ut til å gjøre han godt.
I mellomtiden har Maverick blitt en lokal helt, omgitt av kjærlighet. Noen startet til og med en innsamlingsaksjon – slik at han fikk seg en egen «rullestol»!
Mavericks mirakuløse helbredelse er uforklarlig. Selv om kreften lammet bakbeina hans, har ikke sykdommen spredt seg. I dag føler han seg mye bedre.
Det er så utrolig godt å se at det gikk bra med Maverick til slutt.