Vaktmesteren var i ferd med å sende søppla gjennom kverna. Så ser han to triste øyne i en pose!

14933

Noen ganger er det ekstremt vanskelig å forstå hvordan folk tenker. Hvordan kan noen ønsket å utsette uskyldige dyr for forferdelige ting? Når hunden Patrick ble funnet, var han knapt i live. Han hadde blitt behandlet så dårlig av eieren sin, at han nesten hadde gitt opp. Og eieren hadde ikke bare forsømt ham – han ble dumpet i en søppelsjakt.

Patricks eiere hadde pakket ham i en søppelsekk, og kastet ham i søppelsjakten. Som om han var søppel.

Patrick var så tynn at man knapt kan tro at han er i live. Han hadde ikke ligget i containeren så lenge heller, da søpla kvernes og fjernes med jevne mellomrom. Men heldigvis ble han funnet av bygningens vaktmester, før det var for sent.

Vaktmesteren fikk sjokk da han så hunden i søpla. Det var et mirakel at hunden i det hele tatt hadde overlevd turen ned sjakten, med tanke på hvor dårlig forfatning han var i fra før.

Det var ingen tid å miste. Vaktmesteren løftet valpen forsiktig opp, og tok han med til en dyrelege i Newark.

Til å begynne med var det uklart om Patrick i det hele tatt ville overleve natten. Han veide bare 8 kilo, og klarte knapt å stå oppreist. Men han overlevde, på magisk vis.

Kanskje han endelig følte seg trygg, og våget å kjempe for livet igjen.

Patrick ble sterkere for hver dag som gikk. Hver dag han overlevde var en seier for veterinærene, som heiet på ham.

Plutselig var han så sterk at livet hans ikke var i fare lengre, og veterinærene kunne ta en pust i bakken.

Patrick begynte å gå opp i vekt. Han elsket den nærheten og kjærligheten han fikk av menneskene på klinikken. Han hadde nok ikke fått så mye kjærlighet av sine tidligere eiere.

Patricks liv begynte å ligne på ordentlig hundeliv. Og Patrick begynte å se ut som en frisk og fin hund.

En dag begynte Patrick å leke igjen. Endelig kunne han slappe av, og begynne sitt nye liv på ordentlig.

Nå var det tid for å flytte ham til sitt nye hjem.

Patricia Smillie-Scavelli jobber som administrator på dyrehospitalet, og hun forelsket seg i Patrick. Derfor bestemte hun seg for å adoptere han. Det virket det som Patrick syntes var en god ide også.

Det tok et år for Patrick å komme seg helt etter alt det forferdelige den tidligere eieren hans utsatte ham for. Men i dag har han det bra, og han elsker sin nye eier.

Jeg forstår bare ikke hvordan noen kan behandle et hjelpeløst dyr på denne måten. Det er rett og slett motbydelig! Heldigvis endte det godt for Patrick.

Del gjerne denne artikkelen med dine venner på Facebook!