Hunden min hater hundeparken. Jeg har tatt henne med dit flere ganger, og så fort hun innser hvor vi er på vei, begynner hun å dra i motsatt retning. Jeg skjønner det egentlig ikke, parken ser ut til å ha alt hun liker: Åpen plass å løpe på, og mange nye ting å snuse på.
Jeg antar at det er fordi alle hundene der er mye større enn henne. Og hvem vil vel leke omkring en masse kjemper? Det gir jo mening. Likevel, jeg ville aldri tatt henne med et sted der hun vil bli skadet. Det vet hun vel, ikke sant?
Beklager folkens, jeg og hunden min har noen ting vi må fikse opp i akkurat nå. I mellomtiden kan du nyte disse bildene, av hunder som faktisk liker seg i parken.
Ingenting er som en god bok på en solskinnsdag i parken.
«Jeg er klar»
«Jeg trenger en pause…»
Hva er vel bedre enn å ta seg en høneblund? En høneblund i parken, såklart!
Parken er et fint sted å bli kjent med nye folk på…eller dyr.
«Dytt meg, dytt meg!»
Disse dobbeltgjengerne møtte hverandre i parken… og de ble umiddelbart venner!
Dette bildet var litt trist.
Før og etter en tur i parken.
Frisk luft, natur og fin utsikt er alle forutsetningene for at disse to skal nå sine dypeste tanker.
Den perfekte plassen å ligge.
«Er det trygt å komme ut nå?»
