Eieren får panikk når ulven nærmer seg hunden. Men så foreviger han det UTENKELIGE!

4346

Selv om ulver og hunder er nære slektninger finnes det tydelige forskjeller på dem. Lynne og instinkter er noen av disse forskjellene som øyeblikkelig slår deg kanskje, og du har helt rett: Hvem ved sine fulle fem ville vel ha nærmet seg en diger, vill ulv?

Dette er et dyr som står på toppen av sin næringskjede (om man ikke regner med skyteglade mennesker så klart), og de er utrolige jegere som er vandt med å drepe for å sikre flokkens overlevelse.

Det er derfor det gikk kaldt nedover ryggen på dyrefotografen Nick Jans da han så den digre, mørke ulven nærme seg labradoren hans en vinterdag i 2003. Ulven hadde kommet helt bort til labradoren som sto bak huset, og Nick trodde at hans firbeinte bestevenns dager var talte. Men det ingen visste var at dette skulle bli begynnelsen på et helt unikt vennskap, som senere kom til å endre et helt lokalsamfunn.

Historien begynner med at den ensomme ulven dukket opp i utkanten av landsbyen Junea i Alaska. Den virket ikke aggressiv, men men heller nysgjerrig og lengtende etter selskap.

Nick så den kullsvarte ulven for første gang bak huset sitt, da den beveget seg mot labradoren hans – som bestemte seg for å gå bort til ulven for å hilse på.

Nick har oppsport og fortografert ville ulver i en årrekke, så han kunne ikke la være å ta bilde av dette utrolige møtet mellom hund og ulv. Men når han kommer tilbake med kameraet, har det skjedd noe utrolig: De to har begynt å leke! Han ristet av seg sjokket og tok raskt et bilde som ville forevige øyeblikket.

Etter en liten stund forsvant ulven igjen, men den dukket opp noen dager senere. Ulven kom nå ofte til Nicks hus for å hilse på, og han kunne plutselig se at den fulgte etter ham når han dro på skitur. Nick sier at ulven alltid var snill og vennlig.

«Han var svært avslappet og tolerant allerede fra begynnelsen av, det virket som om at han hadde falt ned fra himmelen,» forklarer Nick til National Geographic.

Årene gikk, og Nick dedikerte store deler av tiden sin til å ta bilder av denne sorte ulven, og han gav ulven navnet Romeo. Selv om mange av beboerne i landsbyen var usikre på om Romeo kunne stoles på, skjønte de snart at denne ulven virkelig var noe helt for seg selv.

Romeo ble raskt kjent av innbyggerne, og de viste at de aksepterte ham ved å ta med hundene sine til Mendenhall Glacier Park, slik at han kunne få noen flere lekekamerater. Og utrolig nok så ble det aldri noe slåssing mellom ulven og hundene – de bare koste seg i hverandres selskap!

«Han kunne finne flere forskjellige leker som han hadde gjemt bort. En gang kom han med et stykke isopor og gav det til min venn Harry. Han ville at Harry skulle kaste det, slik at Romeo kunne løpe å hente det og komme tilbake med det igjen. Han oppførte seg, og tenkte, som man ville forventet av hunder,» forteller Nick.

«Det fantastiske med Romeo var hans forståelse. Det handler ikke om vår forståelse og toleranse. Det var kombinasjonen av Romeo, menneske og hund. Her sto vi, tre forskjellige arter, og viste at vi kunne omgås på en vennlig og harmonisk måte. Det er i bunn og grunn det det handler om,» sier Nick.

Romeo holdt seg i utkanten av Juneau i seks år. Han ble en ambassadør for naturen og et sterkt symbol for hele samfunnet.

«Han var en vill ulv. Han var ikke noe kjæledyr, slik som noen tror. Han var sin egen herre, og kom og gikk som han ville. Noen ganger kunne han forsvinne i flere uker, så han var tydeligvis i stand til å jakte og skaffe sin egen mat,» forklarer Nick Jans.

Etter seks år sukket ikke Romeo opp lenger. Han døde i 2010, men beboerne kunne aldri glemme ulven som forandret en hel landsby.

«Den gjennomsnittelige levealderen for en ulv i naturen er tre år. Romeo var allerede fullvoksen når han dukket opp for første gang, og deretter levde han blant oss i ytterligere seks år. Så han var minst åtte år gammel når han døde,» sier Nick.

Kort etter Romeos død ble det holdt en minnestund for ulven i Juneau. Landsbyen lagde også en plakett til ære for den vennlige ulven, som de plasserte ved sjøen der han pleide å dukke opp.

Er ikke dette bare en helt utrolig fantastisk og inspirerende historie? Og bildene Nick tok er helt nydelige! Historien beviser at mennesker og dyr kan leve sammen i harmoni, så lenge man bare har respekt for hverandre.

DEL denne historien gjerne videre med vennene dine på Facebook!