All dyr fortjener en skikkelig sjanse til å leve et lykkelig liv. Hos «Do Not Forget Ut Pet» har mange glemte, uønskede og mishandlede dyr fått et fristed. Gården, som ligger i Dartmouth, Massachusetts, gir mange forskjellige dyr en ny sjanse i livet, der de kan leve i et trygt og inkluderende miljø.
Mange spesielle vennskap har oppstått mellom de ulike artene på denne gården, men ingen like sterkt og vakkert som båndet mellom den blinde kua Baby og hennes beste venn, grisen Lulu.
Disse to vennene var uatskillelige fra første stund, men dessverre gikk Lulu bort for en stund siden.
Deb Devlin, gårdens eier, var usikker på hvordan Baby ville klare seg uten sin trofaste følgesvenn. Men heldigvis trengte hun ikke å være alene lenge.
Snart dukket det nemlig opp en ny beboer på gården – som raskt fikk en plass i Babys hjerte….
Når Lulu ble født, ble moren liggende oppå henne (trolig bevisstløs), noe som knuste to av de små beina hennes. Som følge av skaden kunne ikke Lulu bevege seg normalt, hun klarte dermed ikke å henge med de andre grisene når de skulle spise. Derfor fikk hun ikke i seg nok næring til å vokse i normalt tempo.
Men heldigvis kom «Don’t Forget Us Pet» på banen og tok inn Lulu.
Sakte men sikkert begynte hun å gå opp i vekt. Den tøffe starten på livet hadde gjort henne sjenert, men humøret hennes ble straks mye bedre etter at hun møtte Baby.
Det var vennskap ved første blikk når den noe annerledes duoen møttes.
«Jeg hadde tidligere forsøkt å få Baby til å bli venn med noen av de andre dyrene, men det fungerte bare ikke.» sier Deb Devlin.
I åtte herlige år var Lulu og Baby bestevenner.
De fleste dyrene på gården fikk fra tid til annen besøke folk i nabobyen, for eksempel på barnesykehuset, slik at syke barn fikk tilbringe tid med dyrene.
Men Baby og Lulu fikk aldri bli med.
Fordi Baby var blind, kunne hun ikke holde følge, og Lulu passet heller ikke inn i transporten.
I stedet måtte denne flotte duoen oppholde seg på gården.
Men gradvis begynte Lulus tid på jorden å renne ut. Når Lulu til slutt døde, ble Baby forlatt alene og forvirret – hennes faste følgesvenn var ikke der lenger.
«Baby sto og gråt i to dager etter at Lulu gikk bort. Hun gikk febrilsk rundt i sirkler. Hun klarte ikke å gå stødig, og krasjet ofte inn i gjerdet. Jeg prøvde å introdusere henne for en sau og en geit, men ingenting virket.» sier Deb.
Men til tross for at Baby hadde mistet sin beste venn, ville lykken snart snu. Like før Lulus bortgang, hadde gården gjort seg klar til å ta i mot en liten kalv fra en nærliggende gård. Denne spretne lille skapningen hadde vært på flukt i flere uker.
«Hun flyktet med to andre kalver som hun vokste opp med. De skulle egentlig kjøpes av en kjøttprodusent og slaktes.» sier Deb og fortsetter:
«På et vis klarte de tre å rømme, men to av de ble påkjørt på motorveien like etter.»
«Når kalven kom til oss, hadde jeg sperret av to små områder, som ble atskilt av en grind. Jeg hadde håpet at Baby og kalven ville bruke litt tid på å bli kjent med hverandre først, ved å gå ved siden av hverandre, på hver sin side av grinden.» sier Deb og fortsetter:
«Baby fikk venne seg til kalvens lyder, bevegelser og lukt. Kalven var ganske nervøs og engstelig i begynnelsen. Men etter en stund satte hun fart bort grinden, og prøvde stange gjennom den. Men hun skjønte raskt at det ikke gikk. Da hoppet hun over grinden, og stilte seg ved siden av Baby.»
Selv om ingen venn noensinne vil kunne erstatte Babys elskede Lulu, ble denne kalven som en gave fra Gud.
«De fant hverandre umiddelbart. Baby fikk aldri sjansen til å bli mor, men nå tar hun vare på og beskytter denne lille kalven som om det var hennes egen. Det er utrolig!»
Baby trodde nok aldri hun ville finne en partner som grisen Lulu igjen. Men når denne søte lille kalven kom inn i livet hennes, fikk hun gleden tilbake!
Er det ikke herlig å se?
Del gjerne denne artikkelen med dine venner på Facebook!
