Alle hundeiere kjenner sikkert til det klassiske blikket hunden gir når den har gjort noe den ikke burde. Enten den har gnagd på sofaen, tisset på gulvet, eller løpt der den ikke skal løpe, så har alle sett dette blikket.
Hunden har gjort noe som ikke er lov, og det virker kanskje som hunden vet det selv. Du ser hundens blikk, og tolker det med menneskelige følelser – nærmere bestemt: skyldfølelse.
Hvis du tror dette er følelsen som skjuler seg bak blikket, tar du feil…
Men det virker jo ganske åpenbart at det er skyld hunden viser? Logikken slår inn for fullt: hunden fikk litt for mye tid alene, og gjorde noe den ikke burde ha gjort. Men selvfølgelig vet hunden din bedre?
Når du ser hva hunden har gjort, så reagerer du gjerne med å straffe hunden for den dårlige oppførselen. «Nei!» og «Fy!» er ord som går igjen her.
Men selv om det virker ganske logisk at hunden føler skyld, så stemmer det faktisk ikke. Det en veldig vanlig, og mye mindre kompleks følelse: Frykt.
Påstanden kommer fra Dr. Alexandra Horowitz, forfatteren av «Inside of a Dog: What dogs see, smell and know», som forsker på hunders kognisjon, deriblant følelser. Den baserer seg på en studie fra 2009: «Disambiguating the ‘guilty look’: salient prompts to a familiar dog behavior».
Studiet fokuserer på hvordan folk tolker hunder gjennom et «menneskelig filter». Med andre ord så bruker mennesker vanligvis å mistolke hunders følelser, på grunn av hvordan vi selv ser ut og hvordan vi reagerer på ulike følelser.
«Det skyldige blikket» er et godt eksempel, sier Dr. Horowitz.
«Jeg ser på en hund som gir ‘det skyldige blikket’ og den ser virkelig skyldfull ut. Vi er på en måte laget for å se det på denne måten, så det er ingens feil!»
[adsense2]
Alle kjenner igjen blikket: Hunden rygger distinkt litt bakover, og du ser mest av det hvite i øynene deres når de ser opp på deg. Noen ganger trekker de ørene bakover, slikker i luften eller gjesper. Alt dette er dog tegn på redsel hos en hund, noe mennesker mistolker som skyldfølelse.
Studien fra 2009 viser tydelig hvordan folk har en tendens til å tillegge hundene menneskelige trekk. Du kan lese mer om hvordan undersøkelsen gikk, og du kan kjøpe den i sin helhet her, men vi har laget et lite sammendrag til deg nedenfor:
Studien viste at hunder som viser det ‘skyldige blikket’ faktisk var redde for å bli kjeftet på eller straffet av eieren. Med andre ord, det er ikke hundens ugjerning som får dem til å reagere slik, men heller eierens reaksjon.
Dr. Horowitz forteller også at det er usannsynlig at hunder tenker på samme måte som vi gjør, fordi hjernene deres er veldig forskjellige fra våre. En viktig forskjell er at de ikke reflekterer over sine tanker og hva de har gjort.
Hun sier også at det finnes bevis på at noen dyr planlegger i forveien, og husker tidligere episoder. Men problemet er at det ikke finnes lignende bevis for bare hunder, selv om de har minner. Men at de må handle ut i fra disse minnene på samme måte som mennesker, er altså feil.
«Hundene husker ikke i ord. De snakker ikke om det. Tenker de på hendelser når de ligger og venter på deg? Det vet vi ikke noe om. Selv om vi gjerne skulle visst det.» sier Dr. Horowitz.
Det er akkurat det som er avgjørende når vi humaniserer hundene våre, og deres følelser og minner. Ofte fordi vi tillegger dem personligheter, hva de liker og hva de tenker. Dr. Horowitz mener at det er en måte å prøve å forutsi hva som vil skje med noen vi ikke forstår oss helt på. Derfor bruker vi menneskelige forklaringer, og overfører dem til hunden.
Så viser egentlig hunden skyldfølelse? Kanskje, kanskje ikke.
Som hundevenn, synes jeg dette var både interessant og viktig. Vil du handle annerledes når hunden din har gjort noe galt?
Del gjerne denne artikkelen med dine venner på Facebook!