Når man ser hvilke uselviske handlinger mennesker som har mistet alt er i stand til å gjennomføre, styrkes troen vår på det gode i verden.
Åtte år gamle Hüseyin el-Hasan og familien hans har klart å flykte fra det krigsherjede hjemlandet Syria, til byen Kilis i Tyrkia. De eneste eiendelene de har igjen er de som kunne bli bært med dem.
Men når gutten finner en hjelpeløs, skadet hund i veikanten, tenker han ikke lenger på sine egne behov. Selv om varmen i bostedet hans ikke virker, henter han et varmt teppe som han brer over det skjelvende dyret.
Han ber noen voksne om hjelp, men blir med hunden og snakker trøstende til den.
En liten stund senere kommer en gruppe dyrebeskyttere frem til det skadde dyret og hans lille beskytter. Men de kommer for sent – hunden har dødd av de alvorlige skadene den pådro seg. Ved siden av ham sitter vesle Hüseyin, trist og hjelpeløs.
[adsense2]
Han kunne ikke redde hunden, men han hjalp ham slik at han ikke var alene i sine siste øyeblikk, og han fikk høre en vennlig stemme. Hele byen er imponert over Hüseyins medmenneskelighet, at selv ordfører Cuma Özdemir kommer å besøker ham. «Handlingen hans sees kanskje av noen som meningsløs,» sier Özdemir, «men det betyr ikke at den er noe mindre uselvisk og godhjertet».
Man kan bare si seg enig.
Del gjerne denne artikkelen med dine venner på Facebook!