Når Gwen satt ute på verandaen sin i solfylte Arizona, hørt hun en lyd hun aldri hadde hørt før. Det hørtes ut som noe pep og ulte – og hun måtte finne ut hva de var.
Da hun rundet hjørnet, forstå hun hvor lydene kom fra.
På bakken lå en liten prærieulv og stønnet i smerte. Den hadde fått flere kaktusballer sittende fast i pelsen og huden.
Gwen skjønte at hun måtte handle raskt, men også at hun ikke kunne gjøre noe på egenhånd. Så hun tok umiddelbart telefonen fatt, og ringte etter hjelp.
Og de måtte ikke bare handle raskt fordi valpen blødde. Moren hadde dukket opp i nærheten, så de måtte jobbe raskt før moren, som enhver mor ville ha gjort, kom for å forsvare valpen sin fra menneskene.
[adsense2]
Med en tang dro de forsiktig kaktusballene av ulven, til han var helt uten torner. Prærieulven hadde noen skrubbsår i ansiktet, men så ellers ut til å være i god form.
Så snart de slapp valpen ned på bakken igjen, løp han til moren sin, og snart var de ute av syne.
Heldigvis fant Gwen den lille valpen, og tilkalte hjelp umiddelbart. Nå kan han forhåpentligvis vokse seg stor og sterk, fri for torner og smerte.
Del gjerne denne artikkelen med dine venner på Facebook!
