Hunden Lunita var handikappet, noe som gjorde at eierne forlot henne alene på gatene i den argentinske byen Salta.
Ved siden av henne lå det en lapp med navn og alder.
Eieren hadde ikke engang lagt igjen vann eller mat til henne. På lappen stod det heller ikke noe særlig om hvorfor han hadde dumpet henne der. Det stod bare at han ikke kunne ta vare på henne lenger.
Lunita lå med ansiktet ned i fortauet, med beina sittende fast i en ødelagt rullestol.
Men heldigvis ble Lunita funnet av en ekte dyrevenn, som umiddelbart ringte til organisasjonen LUBA Salta.
De tok med seg hunden til et dyrehjem i nærheten, og kort tid etter ble hun plassert i et fosterhjem. I mellomtiden la organisasjonen ut informasjon om hunden på internett, i håp om å finne et permanent hjem til henne.
Men ingen i nærområdet tok kontakt. Så hørte de plutselig fra en familie fra USA. Organisasjonen startet en innsamlingsaksjon for å få inn penger til å sende Lunita til USA.
Det gikk dog ikke så bra hos den nye familien som alle hadde håpet – de visste ikke hvordan de skulle ta best mulig vare på henne. Så fikk hun en alvorlig stafylokokkinfeksjon etter å ha ligget i en seng med midd.
Fremtiden så ikke lys ut.
Lunita ble flyttet til en annen familie, men infeksjoner, midd, skabb og urinskolding gjorde at hun mistet all pelsen fra midjen og ned. I tillegg hadde hun en smertefull urinveisinfeksjon.
Hun var svært underernært og veide bare 16 kilo.
Det skulle mye tid og medisinsk behandling til, men til slutt ble den syke hunden frisk!
Og etter at helsen ble bra, kom også humøret etter. Lunita ble mer og mer lykkelig hos den nye familien. Hun fikk seg nye venner, var med på reiser, og fikk til og med se snø for første gang.
15. juni i fjor fylte hun 11 år, og hadde den beste dagen i sitt liv omringet av familie og venner. Hun fikk til og med en egen bursdagskake!
Men kort tid etter fødselsdagen ble Lunita syk igjen og måtte legges inn på en veterinærklinikk.
Prognosen var ikke særlig bra, og hun fikk problemer med å puste. Da bestemte familien seg for at det var på tide å gi slipp på henne.
Lunita sovnet inn, omgitt av nære og kjære.
«Jeg kommer aldri til å glemme hvor mye hun betydde for meg.» skriver eieren i et innlegg på Facebook.
«Hun forandret livet mitt for alltid. Jeg elsket henne så høyt!»
Lunita levde et tøft liv med mye sykdom og elendighet, men hun slapp heldigvis å sulte ihjel alene på gaten. Hvil i fred!
