Labradoren Lana ble født i 2014, på gatene i Mexico. Men hun var heldig: Hun var den minste og svakeste valpen i kullet, men ble fløyet til en dyrevernsorganisasjon i Canada.
Der fikk hunden et midlertidig hjem hos «Rescue Dogs Match», en dyrevernsorganisasjon i den canadiske byen Toronto.
Da hun var 5 måneder gammel, ble Lana adoptert av en familie med to små barn. For første gang i livet hennes, så ting ut til å gå rett vei. Hun blomstret virkelig i sitt nye hjem.
Men dessverre var lykken kortvarig. Da mammaen skulle sette ned en skål med mat til henne, angrep hun. Men for Lana var det bare en naturlig refleks: som valp måtte hun kjempe om maten, mot sine brødre og søstre – som var mye sterkere enn henne. Men for å bevare sikkerheten til barna, valgte familien å levere hunden tilbake til dyrevernsorganisasjonen.
Det var åpenbart at tispa ble helt knust. De første dagene var hun så deprimert at hun verken ville røre seg eller spise. Bildene snakker for seg selv..
En stund senere ble Lana adoptert av en annen familie. De første ukene gikk uten problemer, og de ansatte i organisasjonen øynet endelig håp om at Lana kunne leve et normalt hundeliv. Men ting skulle bli vanskeligere…
3 år gammel, ble Lana igjen levert tilbake. Denne gangen i verre forfatning enn sist.
«Adopsjonen passet ikke, fordi familien ville ha en hund de kunne leke med.» forklarer Brenda Dobranski, grunnleggeren av Rescue Dogs Match.
«Lana er en morsom og fin hund, men hun liker ikke å bli klappet på magen, eller å sove i sengen. Hun vil helst ha en oppgave å gjøre.»
Lana er ekstremt selvstendig, og har vanskelig for å knytte bånd med folk, noe som ikke har blitt særlig bedre etter at hun har blitt levert tilbake to ganger.
Tidligere i år fikk Brenda en urovekkende telefon: Dyrevernsorganisasjonen hadde begrenset plass, og måtte finne et hjem til Lana snarest mulig, for å unngå avliving. Da ble historien hennes delt via sosial medier, og spredte seg som ild i tørt gress.
Et ektepar med en stor gård fikk med seg historien, og Lana skal nå tilbringe resten av sitt liv der.
Selv om historien endte godt, må vi ikke glemme hvor mange hunder og katter som fortsatt lever på gata, eller hos dyrevernsorganisasjoner. Tenkt deg godt om før du velger å skaffe deg et kjæledyr – ingenting er verre enn å rive dyret bort fra sine kjente omgivelser.
