Alle som har vært så heldig at de har fått opplevd livets mirakel under en fødsel, vet at fødselen kan virke ustrukturert og at den ikke alltid følger tidsplanen.
Vi kan alle gjette, eller prøve å forutse når barnet kommer, men naturen går sin gang, og vi må bare akseptere det, enten vi liker det eller ikke.
Som alltid, er det en viss grad av stress og angst i luften, før man vet at alt har gått bra.
De samme følelsene hadde Amy Hill, da hennes 10 år gamle sau Dotty ventet barn.
Det var ingen grunn til at noe skulle gå galt. Dotty hadde fått lam flere ganger før, og alltid gitt friske avkom til gården Snowy River Farm.
Men denne gangen var det annerledes…
På Amys gård, som ligger i Nova Scotia i Canada, fokuserer de på opprett av dyr uten bruk av genmodifiserte avlinger.
Dyrene blir tatt hånd om på en human og økologisk måte.
Amy Hill har mange dyr på gården – men Dotty har alltid hatt en spesiell plass i hjertet hennes, fordi det var hennes første sau.
«Det var hun som fikk meg til å elske sauer. Hun er min beste venn, og hun betyr alt for meg.» skriver Amy i et innlegg på Facebook.
Når Dotty var gravid, så Amy frem til å ønske de nye, søte, små lammene velkommen på gården.
Men etter en stund merket Amy at noe var galt. Og bekymringene ble til frykt da hun en morgen fant favorittsauen sin, ute av stand til å bevege seg.
«Jeg gikk opp til sauene og begynte med morgenstell, og fant min kjære Dotty liggende på ryggen. Øynene hennes gikk på kryss og tvers, og hun slet med å puste. Jeg løp bort til henne, snudde henne over på siden, og holdt henne opp mens jeg ringte til veterinæren.» skriver Amy på Facebook.
Amy mistenkte at Dotty hadde fått svangerskapsforgiftning. Det er vanlig hos dyr som bærer større kull.
Tidligere hadde Dotty fått tvillinger, og da hadde alt gått bra – men denne gangen skulle fødselen utvikle seg til et mareritt.
Amy hentet de nødvendig medisinene hos veterinæren, og ga de til Dotty – men hun ikke gjøre annet enn å vente.
Dessverre var Dotty veldig ubevegelig, og magen hennes rørte seg ikke i det hele tatt.
Amy var i ferd med å gi opp og ta farvel med Dotty og hennes ufødte lam. Det var ikke mye mer hun kunne gjøre, og det ville ta tid føre veterinæren rakk å komme.
«Tanken på at vi måtte avlive henne plaget meg lenge. Vi ga henne en sprøyte, med et siste håp om at lammene skulle komme ut. Jeg sjekket Dotty flere ganger, men ingenting skjedde.» sier Amy.
Amy skulle til å slippe alt for å trøste sin kjære Dotty en siste gang – men da forandret alt seg!
Akkurat i det hun nærmet seg sauen, så hun noe som kravlet rundt i halmen rundt henne.
Hun begynte å telle de små skapningene…En, to, tre…fire!
Fire, nydelige små lam lå ved Dottys side – aktive, sunne, friske, og sultne.
«Jeg fikk frysninger. Jeg skal ikke lyve, jeg gråt i en halvtime da jeg fant dem i morges. At hun fortsatt er med oss, og har velsignet oss med fire lam, er en stor lettelse. Det er overveldende, men på den beste måten.» sier Amy
Når det gjelder Dotty, har hun fortjent å pensjoneres, og Amy sier at dette vil bli hennes siste kull med lam.
Dotty har definitivt fortjent å slappe av resten av tiden sin på denne sjarmerende gården – sammen med barna sine.
Er det ikke herlig å se at denne historien endte lykkelig?
