Denne triste historien har så langt nådd tusenvis av hjerter hos dyrevenner verden over.
Budskapet er ekstremt viktig, og viser hvorfor en hunds tillit til mennesket er en vakker gave som bør tas godt vare på!
En familie bestemte seg for å adoptere en hund. Han ble umiddelbart godt integrert i familien, og elsket å leke med barna.
Hunden var intelligent og lærte raskt, så familien lærte ham mange triks. Han gjorde alt for å gjøre mamma, pappa, og barna fornøyde med sitt blotte nærvær.
Men etter et par uker endret hundens oppførsel seg på en merkelig måte. Hver kveld når familien skulle sove, satte han seg like utenfor soveromsdøren til eierne – og så på den med sine store øyne mens de sov.
Selv sov han ikke. Han satt på nøyaktig samme sted hver morgen når familien våknet.
Familien kunne ikke finne noen forklaring på hundens merkelige oppførsel, og begynte å bekymre seg for deres firbente elskling.
De mistenkte at han kanskje var syk, og tok ham derfor med til veterinæren for en undersøkelse. Men veterinæren kunne ikke gi en diagnose. Familiens firbente bestevenn så faktisk ut til å være helt frisk.
I et siste smådesperat forsøk på å finne ut hva som var galt, tok familien kontakt med hundehjemmet de hadde adoptert ham fra. De stilte personalet massevis av spørsmål, i håp om at de kanskje kunne gi de en ledetråd til hundens nattlige mysterier.
Det de da fant ut om sin elskede hund knuste familien hjerter i tusen biter.
Det viste seg at hundens tidligere eiere hadde stått opp sent på kvelden, og tatt med seg hunden til adopsjonssenteret – mens hunden sov dypt.
Han fikk derfor aldri sagt farvel til sine forrige eiere, eller sitt gamle hjem. Plutselig våknet han på hundehjemmet, i et nye og fremmede omgivelser. Skrekken han følte må ha vært forferdelig – noe man ikke engang ønsker at sin verste fiende skal føle.
Stakkaren må ha trodd at i det øyeblikket han lukket øynene, risikerte han å miste hjemmet og familien sin igjen. Det gjorde ham trist, og ga ham søvnløse netter.
Når familien fikk høre hundens hjerteskjærende historie, klarte de ikke lenger å holde tårene tilbake. Og så spurte de selvfølgelig om hvordan de kunne gi ham tryggheten tilbake.
Løsningen?
De satte ham i en hundeseng tett inntil mammaen og pappaens seng. På denne måten ville de vise hunden sin at de lyttet til ham, og at han var en del av en familie som aldri vil forlate ham.
Det tok hunden noen uker før han innså at han kunne føle seg trygg hjemme. Inntil en natt når han endelig lukket øynene og sovnet. Helt siden da har han sovet søtt ved siden av familien som elsker ham og gir ham den tryggheten han fortjener.
Hundenes tillit er ikke noe å leke med. Derfor bør du alltid spørre deg selv om du kan ta vare på hunden, før den gir deg hjertet sitt.
