I noen situasjoner, får man plutselig en intuitiv følelse, som man bare må følge. Det var i alle fall det som skjedde med denne lastebilsjåføren fra Nambia, som fortsatt hadde en lang tur foran seg. Like før han skulle sette seg i lastebilen igjen etter en kort pause, sjekket han kjøretøyets oljenivå, hvor mye drivstoff han hadde, og til slutt hvor mye luft det var i dekkene. Og det var da han gjorde en oppdagelse som han nesten ikke kunne tro selv…
Ansikt til ansikt møtte han et ganske uvanlig dyr, som sov fredelig på det ene dekket: Et jordsvin. Sjåføren skjønte fort at det lille dyret bare var en baby, og han prøvde desperat å finne moren i nærområdet. Men søket var forgjeves. Derfor bestemte han seg for å ta med seg jordsvinet til selskapets hovedkontor. Derfra havnet det to måneder gamle dyret hos veterinæren Erika de Jager.
Erika er ikke bare veterinær, men også grunnleggeren av Zuri Orphanage, en organisasjon som tar seg av, og beskytter foreldreløse dyr. Det lille jordsvinet var så sjarmerende at Erika ble betatt med en gang.
«Det var kjærlighet ved første blikk» sier hun.
Og selvfølgelig trengte babyen et navn. Hun tok en titt på den grå, myke huden, og det søte ansiktet hans, og innså hva det skulle bli: E.T.
Siden jordsvin sjelden havner hos redningsorganisasjoner for dyr, og det var Erikas første erfaring med arten, var hun noe usikker på hvordan hun skulle ta vare på lille E.T.
«I begynnelsen måtte vi eksperimentere litt. Første prøvde vi å mate ham med morsmelkerstatning for katter fra den lokale dyrebutikken, men det tolererte han dårlig. Men så fikk vi et godt råd fra Oderstepoort University. Med denne melken gikk han fort opp i vekt.» forteller Erika.
For Erika er det en 24-timers jobb når hun tar vare på ville dyr. Hun gir dem like mye kjærlighet og omsorg som man ville gitt et nyfødt barn. Dyrebabyene må også mates ofte, og trenger mye pleie. Når E.T. vokste seg stor og sterk nok, fikk han også noen nye venner. Spookie og Zarah hadde også blitt reddet av organisasjonen.
[adsense2]
I utgangspunktet var de to hundene usikker på hva de skulle gjøre med det uvanlige dyret. Men det tok ikke lang tid før de så E.T. som en del av flokken, og begynte å leke med ham.
«Hundene var veldig interessert i ham og behandlet ham som en valp. De er vant til unge dyr, da vi noen ganger har geiter og vortesvin her.» sier Erika.
«E.T. sover til og med sammen med sine nye venner hver natt. De har virkelig bygget et veldig nært og spesielt forhold.» forklarer Erika.
«Når jeg går med hundene, kommer E.T. løpende etter. Jeg tror han har glemt at han er et jordsvin, han tror selv han er en hund.» smiler hun.
Men etter 5 måneder med lykke, skjønte Erika at de ikke kunne beholde E.T. Han er et vilt dyr, og han hører hjemme i villmarken.
Frigjøringen av E.T. ble gjort gradvis. Først tok de han med ut for å leke, og for hver gang de var ute, ble de litt lengre – helt til han oppholdt seg ute over natten.
Siden da har E.T. levd i naturen – nesten iallfall. Det lille jordsvinet kommer tilbake nesten hver kveld, for å leke med Spookie og Zarah, og for å kose litt med Erika.
Heldigvis finnes det mennesker som Erika, som vier livet sitt til dyrene velferd, og som ikke er redde for å ta på seg oppgaver som er litt uvanlige. Men la oss være ærlige: Det er umulig å ikke synes lille E.T. er søt. En stor takk til Erika!
Del gjerne denne artikkelen med dine venner på Facebook!
