Nå og da dukker det opp en historie om en hund som får meg til å smile.
«En gammel og trøtt hund trasket inn i bakgården min. Jeg så på halsbåndet hans og hans runde mage, at han om fra et hjem som tok vare på han. Han tasset bort til meg og jeg klappet han litt på hodet. Når jeg skulle gå inn fulgte han etter meg inn i huset, gikk langsomt inn i gangen, la seg i et hjørnet og sovnet. En time senere våknet han og gikk ut altandøren, der jeg slapp ham ut.
Neste dag kom han tilbake, hilste på meg, gikk inn i huset og la seg på samme plass som dagen før. Der sovnet han igjen og sov en time. Dette pågikk til og fra under flere uker.
«Jeg ble nysgjerrig, så jeg festet en lapp på halsbåndet hans. ‘Skulle gjerne ville vite hvem som er eieren til denne fantastiske hunden, og spørre om du vet hvorfor han kommer til meg nesten hver eneste dag for en liten blund.’
Neste dag når han kom tilbake satt det en ny lapp på halsbåndet. ‘Han bor i et hus med seks barn, to av dem er under 3 år – han forsøker bare å ta igjen søvnen sin. Kan jeg komme forbi med han igjen i morgen?.»
[adsense2]
Del gjerne den søte historien om den trøtte hunden med dine venner og familie på Facebook!
